Det første som faller meg inn her er to ting, både noen og noe.
Jeg savner familien min. Etter at jeg flyttet på hybel merker jeg hvor glad jeg faktisk er i familien min. Snakker med mamma i telefon hver dag, tekster med Christianne, chatter på Facebook med Amanda og tekster med pappa. Savner tanteungene, de andre søskenene og alle de andre. Glad i dere ♥
Jeg savner siste halvdel av niendeklasse; rettere sagt West Side Story. Jeg var med som danser på skolemusikalen til Eid VGS (selv om jeg var to år for ung, de trengte dansere). Der møtte jeg noen av de herligste folka man kunne tenke seg. Øvinger til alle døgnets tider, hardtrening, non-stop dansing, forelskelse, nye bestevenner, nytt miljø, junkfood, musikk. Dere kan tenke dere selv. En tid jeg alltid kommer til å se tilbake på med savn.
